Betta splendens

siamesisk kampfisk Betta splendens

Vanlige sykdommer hos akvariefisk

Bilde fra Wikimedia Commons. Hvitprikk hos en ciklide.
Hvitprikk hos en ciklide.
Bilde fra Wikimedia Commons

Bakteriell finneråte - (engelsk: fin rot)

Hann kampfisk er spesielt utsatte for dette, på grunn av deres lange finner. Finneråte kan komme av dårlig vannkvalitet eller på annen måte nedsatt allmenntilstand hos fisken. Slørene (finnene) råtner og går i oppløsning, blir hakkete i kantene og misfargete ytterst. Ofte etterfulgt av et soppangrep. Finneråte behandles med salt, antibakterielle midler, og i ekstreme tilfeller antibiotika.

Sopp - (engelsk: fungi)

Kampfisk er sårbare ovenfor sopp. Saprolegnia og Achlya er blant sopp-artene som kan angripe fisk. Soppangrep kan utløses av for raske/store temperatursvingninger, eller hvis fisken blir utsatt for infiserte mygglarver eller uspist fôr som gir næring til en soppkultur. Kan også utløses av nedsatt allmenntilstand pga. dårlig vannkvalitet, skader eller sykdom.

Ser ut som hvit «mugg», dukker ofte opp ved munnen, gjellene eller i sår, som for eksempel på finnene etter finneråte. Behandles med salt og egne soppmedisiner.

Columnaris - («sopp» eller «munnsopp»)

En vanlig fiskesykdom som lett kan forveksles med sopp, er columnaris. Denne sykdommen forårsakes av bakterien Flavobacterium columnare (også kjent som Flexibacter columnaris). Mange «sopp-medisiner» for akvariefisk er egentlig laget for å bekjempe columnaris, siden det er en så vanlig sykdom og siden den så ofte blir forvekslet med sopp. Mens sopp gir «tåkete» hvitt belegg, ligner columnaris mer på hvite «vorter» på fisken. Gjerne på leppene (og da feilaktig kalt «munnsopp»), hodet eller ryggen.

Bukvattersott - (også kalt bukvannsott, bukvassott. Engelsk: dropsy eller Malawi bloat)

Buken blir oppsvulmet, ofte så mye at skjellene på sidene av buken blir tydelig utstående. Øynene kan også begynne å bule ut. (N.B. mange kampfisk har litt utstående øyne fra naturens side). Fisken får en karakteristisk kroppsform som er lettest å kjenne igjen ovenfra.

Dette er egentlig ikke en sykdom, men et symptom som kan indikere alle slags indre infeksjoner. Vanligst hos ciklider, karper og labyrintfisk. Hunnkampfisk har lett for å få bukvattersott etter egglegging. Det kan være smittsomt, men trenger ikke være det.

Man regner med tre hovedårsaker til bukvattersott hos akvariefisk: Overforbruk av salt, lang tids opphold i dårlig vann, eller feil diett som har forårsaket parasitt-infeksjoner. Andre årsaker kan være forgiftning, indre skader og kreft.

Bukvattersott er fryktet og avskydd blant akvarister fordi fisken vanligvis ikke kan reddes når sykdommen har kommet så langt at symptomene er tydelige. Kan i enkelte tilfeller behandles med en sterk saltkur og eventuell antibiotika. Det viktigste, og vanskeligste, i behandlingen av bukvattersott, er å oppdage sykdommen i tide.

Noen akvarister skiller mellom dropsy og bukvattersott. Disse beskriver dropsy som en infeksjon i nyre/lever, og bukvattersott som en generell væskeansamling i buken.

Hvitprikk - (også kalt prikkesyken. Engelsk: white spot disease eller ich, vitenskapelig navn: Ichthyophthirius multifiliis)

Fisken blir frenetisk i bevegelsene, og kan se ut som en vimpel i stiv kuling når den svømmer. Etter to-tre dager kan man se fullt av små, hvite prikker på fisken. Dette er små parasitter, som kan smitte raskt fra fisk til fisk. De angriper hud og gjeller.

Kan behandles med fortynnet formaldehyd (HCHO), malakittgrønt eller eller metylenblått. Det selges mange produkter mot hvitprikk i akvarieforretningene. Siden parasittene har en livssyklus som gjør at de i perioder er immune mot medisinene, bør behandlingen vare i flere dager.

Hvitprikk er en god grunn til ikke å ta ville fisk eller andre dyr direkte fra naturen oppi akvariet uten lang karantenetid.

Fløyelssyke - (engelsk: velvet, latin: Oodinium eller Piscinoodinium)

Ser ut som fint gullgrått til hvitt støv på fisken. Fisken kan også bli veldig andpusten. Mister gjerne appetitten og blir slapp.

Forårsaket av parasitten Oodinium pillularis. Kan bli utløst av ammoniakk/ammonium og nitritt, eller altfor høye nitrat-verdier.

Det finnes medisiner mot dette i handelen. Behandling bør startes så tidlig som mulig, før indre organer blir angrepet.