Betta splendens

siamesisk kampfisk Betta splendens

Bilde fra Wikimedia Commons. Kampfisk, CT hann.
Kampfisk, CT hann.
Bilde fra Wikimedia Commons

Siamesisk kampfisk Betta splendens

Kampfisk lever som kjent ikke i akvarier i naturen, og det beste man kan gjøre er å etterligne naturen så godt man kan. Vill siamesisk kampfisk finner man stort sett i grunne pytter og rismarker i Sørøst-Asia, nærmere bestemt Thailand, Malaya, Cochin-Kina og Vietnam.

Eksemplarer i fangenskap kan bli opp til 10 cm lange, men ca 6,5 cm er den vanligste maksimumslengden. I naturen er 5 cm vanlig lengde for utvokste individer.

En siamesisk kampfisk blir sjelden eldre enn tre-fire år i akvarium, og nær sagt aldri i naturen. I fangenskap kan de leve lengre (mer enn fire år), men dette avhenger av faktorer som blant annet vannkvalitet, temperatur, fôr og livshistorie.

Den beste alderen for avl er omtrentlig mellom 5 og 15 måneder.

Som alle fisk stiller kampfisken visse krav til vannet. Det er ikke sant at de «tåler alt». Hvis en kampfisk har levd under dårlige forhold, kan dette svekke immunforsvaret dens i lang tid etterpå.

De kampfiskene vi ser i akvarier skiller seg vanligvis fra ville kampfisk ved at de etter mange år med målrettet avl har fått flere og sterkere farger, og større og mer varierte finner.

Vill hannkampfisk har korte finner, nesten som de hunnfiskene vi er vant med fra akvariebutikkene. De er vanligvis brunaktige med svak rød og/eller blå farge på finnene og kroppen. Fargene blir tydelige først når fiskene skal vise seg fram for hverandre.

Hannene har også i naturen større finner enn hunnene, men ikke så ekstremt som de fremavlede variantene.

  • Norske navn: Kampfisk, siamesisk kampfisk, slørkampfisk.
  • Engelske navn: Betta, fighting fish, Siamese fighting fish
  • Vitenskapelig navn: Betta splendens, se taksonomien.
  • Thailandske navn: Pla Kat Thai, Plakat, se ordlista.
Bilde fra Wikimedia Commons. Kampfisk, VT hann.
Kampfisk, VT hann.
Bilde fra Wikimedia Commons

Varianter

I naturen er kampfisken brunlig med røde og blå partier. Hannfiskene har sterkere farger enn hunnene.

I zoo-butikkene finner man mange varianter som er avlet fram i fangenskap. De aller fleste fiskene som du kan kjøpe i butikken har lengre finner og sterkere eller helt andre andre farger enn fiskene i naturen.

Den første finnevariasjonen som ble avlet fram, var slør (veil-tail, VT). I motsetning til den naturlige halefinnen til kampfisken, (round-tail), er sløret langt og henger nedover. Denne varianten har tradisjonelt vært dominerende i norske akvariebutikker, men dette endrer seg sakte men sikkert. Dette er fordi det har kommet nyere, populære variasjoner av finnene. Eksempler på disse er crown-tail (CT), delta (DT) og halfmoon delta (HM).

Mange oppdrettere har nå gått over til kun å avle på disse haleformene. Jeg ser for meg at avl på VT med tid og stunder kommer til å bli en nisje, etter hvert som de andre variantene overtar «markedsandeler». Dette kan ta en stund, da VT-genene er både utbredte og dominante.

Pris

En hannkampfisk koster vanligvis mellom 40 og 80 kroner i akvariebutikken, hunnene ca. halvparten. Gode avlsfisk kan fort komme opp i et par-tre hundrelapper. En av de dyrere kampfiskene jeg har hørt om, var en rød/hvit butterfly halfmoon-hann som ble solgt for ca 2000 kroner. Det går sikkert an å få tak i enda dyrere kampfisk, hvis det er det man er interessert i.

Er du ute etter en spesiell fisk, for eksempel til avl, bør du ta kontakt med en oppdretter i Norge eller i utlandet. Zoo-forretningene fører stort sett bare tredjerangs fisk, mens oppdretterne beholder de beste fiskene selv. Fisk av god kvalitet selges over Internett eller byttes mot andre fisk.

Profesjonelle oppdrettere av kampfisk finnes ikke her til lands, men vi har flere dyktige amatører som er mer enn villige til å forsyne deg med prima fisk for en relativt rimelig penge. Spør f.eks. på Akvaforum e.l.

Bilde fra Wikimedia Commons. En kampfisk som flekker gjellelokkene for å skremme inntrengere.
En kampfisk som flekker gjellelokkene for å skremme inntrengere.
Bilde fra Wikimedia Commons

Revir

Rundt skumredet har kampfisken reviret sitt, som han helhjertet forsvarer mot alle inntrengere, og da særlig andre kampfisk.

I naturen er reviret til hann-kampfisken på mellom en og tre meter i diameter. Nabokampfisken blir tolerert, men slipper vanligvis ikke inn i reviret. Ukjente kampfisker som antas å være streifere på utkikk etter en ledig plass blir kjeppjagd, gjerne i samarbeid med naboen. Dette viser at kampfiskene er i stand til å skille mellom individer.

En hunn vil bli bedre mottatt, såfremt han ikke har egg eller yngel å passe på fra før, og hun er gytevillig.

I akvarium forholder det seg litt annerledes. Få akvarier er store nok til at mer enn en kampfisk får plass til reviret sitt. Jeg har aldri hørt om noen som har lykkes med å ha to voksne hanner fredelig i samme kar, uansett størrelse på karet (unntatt hanner som har vokst opp sammen).

Hunnfisken danner seg også et revir som er noe mindre enn hannens.

Rømningsfare

Evnen til å puste luft gjør kampfisken usedvanlig dyktig til å ta seg fram over land. Så lenge den ikke tørker ut, kan den holde seg lenge ute av vannet. Det er derfor lurt å dekke til akvariet, eller sørge for å ha høye kanter på det, så ikke kampfisken hopper ut. Hunnene er særlig dyktige (og villige) til å rømme.