Betta splendens

siamesisk kampfisk Betta splendens

Levende fôr er veldig næringsrikt. For kampfisk (og andre rovfisk) er det en meget viktig del av kosten.

Hvis man har lyst til å drette opp yngel i akvarium, er det en fordel å sette seg inn i dette temaet. Prøver man å ale opp yngelen med tørrfôr vil de vokse saktere, og færre vil overleve barndommen.

Voksne fisk stiller de ikke like høye krav til kosten, og kan gå lenge på bare tørrfôr. Likevel er det en fordel å variere kosten. Kampfisk som jevnlig får mygglarver eller andre delikatesser, blir mer aktive og får sterkere farger og immunforsvar.

Bilde fra Wikimedia Commons. Infusjonsdyr.
Infusjonsdyr.
Bilde fra Wikimedia Commons

Infusorier

Også kalt «ciliater», «flimmerdyr» eller «infusjonsdyr».

Disse er bittesmå encellede organismer som lever av bakterier. Derfor finner man dem i alle vann der noe ligger og råtner. Når vannet i akvariet blir melkehvitt eller gråaktig, for eksempel når akvariet er nytt, sier man gjerne at det er bakterier som gjør akvarievannet ugjennomsiktig. Det man egentlig ser er infusoriene som lever av bakteriene.

Infusorier er et velegnet fôr til nyklekket yngel. Størrelsen er riktig, og næringsinnholdet er bra. Infusorier forurenser ikke vannet, da de holder seg i live til de blir spist.

I alle beplantede akvarier finnes det noen infusorier fra før. I akvarier med mange planter kan yngel overleve på de infusoriene som fra før av lever i akvariet. Hvis man filtrerer for kraftig, fjerner man infusoriene.

Når man skal drette opp kampfisk, bruker man ofte et strippet yngelakvarium uten planter. Da trenger man en infusorie-kultur som man kan fôre med.

Å starte en kultur

Du trenger ingen startkultur. Fyll 1-2 liter springvann på et glass. Glasset bør ha et slags lokk så ikke vannet støver ned. Slipp en rå potetbit (uten skall) ned i glasset. Du kan også bruke en bit bananskall som har blitt skylt og deretter tørket.

Plasser glasset et mørkt sted med romtemperatur eller litt varmere. La dem stå slik noen dager.

Når vannet er blitt grått eller hvitaktig, er det på grunn av infusorier. Ta ut poteten/bananskallet. Kulturen er klar.

Nå kan du ta ut vann og infusorier med en pipette (dråpeteller) eller en sprøyte, og dryppe oppi akvariet til yngelen.

Fôr infusoriene med noen dråper skummet melk et par ganger i uken, så dør de ikke ut. Det kan være lurt å ha to kulturer om gangen, som du starter opp med noen dagers mellomrom.

Praktisk boks til mikroorm. Stikk gjerne et par hull i lokket. Denne boksen er ca. 19 cm lang, 12 cm bred og 7 cm høy. Deig-laget i bunnen er mindre enn 1 cm tykt.
Praktisk boks til mikroorm. Stikk gjerne et par hull i lokket. Denne boksen er ca. 19 cm lang, 12 cm bred og 7 cm høy. Deig-laget i bunnen er mindre enn 1 cm tykt.

Mikroorm

Vitenskapelig navn: Panagrellus redivivus, syn.: Panagrellus silusiae. Engelsk navn: microworms.

Også kalt «microorm», «mikromakk» eller «micromakk». Dette er flatormer; små, hvite makk som er 0,5-2 mm lange og 0,05 mm tykke. I naturen er de nedbrytere som lever i jord.

I likhet med kampfisken trives og formerer de seg best mellom 25 og 28 grader Celsius. I motsetning til kampfisken kan de overleve minusgrader.

Å starte en kultur

Mikroorm som kryper opp sidene på boksen og danner et mønster. Kan skrapes av med f.eks. fingeren og gis til yngelen umiddelbart. At ormene kryper oppover sidene og danner mønster, er et tegn på at de trives, og at de formerer seg rimelig raskt. Når mikroormen trives, er mønstrene i stadig forandring.
Mikroorm som kryper opp sidene på boksen og danner et mønster. Kan skrapes av med f.eks. fingeren og gis til yngelen umiddelbart. At ormene kryper oppover er et tegn på at de trives, og at de formerer seg rimelig raskt. Så lenge mikroormen trives, er mønstrene i stadig forandring.

For å dyrke disse trenger du en startkultur. Når du først har noe å starte med, er resten enkelt.

Finn en beholder i passe størrelse, med lokk. Selv bruker jeg en plastboks på størrelse med en matboks.

Lag en grøt av mel og vann som dekker bunnen av boksen. Du kan bruke alle typer mel, eller frokostblanding (uten frukt, sukker og denslags). Jeg foretrekker en blanding av havrekli og hvetemel. Mikroormen er veldig glad i hvetemel, og havrekli gjør at blandingen ikke blir så tett.

Stikk gjerne to-tre hull i lokket. Hvis husflua blir fristet til å legge egg i disse, får du noen maggoter som bonus. Disse kan du gi til de større fiskene i akvariet.

Tilfør startkulturen til grøten, og dryss et par små klyper tørrgjær over det hele. Mikroormen sprer seg fort utover. I løpet av 1-7 dager (avhengig av temperatur, fuktighet osv.) skal de ha spredd seg utover hele boksen. Oppbevar kulturen i romtemperatur. 25 grader Celsius er ideelt.

Når mikroormene trives, kryper de oppover på veggene på boksen. Skrap løs rømlingene med en finger, og stikk fingeren i akvarievannet. Mikroormene synker nedover. Hvis de får tid til å gjemme seg vekk i grusen, er det bare bunndyrene som får glede av dem. Det kan derfor være en fordel å ha bar glassbunn i akvariet når man driver med yngel.

Mikroorm kan overleve i mer enn 24 timer i akvarievann.

Hvis kultuen trives, vil grøten etter hvert bli mer flytende. Da må du fylle på med mer mel.

Dryss 1-3 klyper tørrgjær over kulturen 1-3 ganger i uken, alt etter hvor intens produksjon av mikroorm du ønsker.

Produksjonen kan plutselig falle drastisk. Det kan derfor være lurt å ha to kulturer gående om gangen, startet med et par ukers mellomrom. Etter 4-6 uker begynner kulturen å lukte, og du bør begynne med en ny.

Artemia

Engelsk: brine shrimps

En litt mer krevende type levendefôr som derfor er populær mest blant ihuga oppdrettere. Man kan kjøpe uklekkede artemie-egg med eller uten skall i zoo-butikken. For å kultivere disse må man blande til saltvann i riktig forhold og sette opp en beholder på et par-tre liter med brusestein under en lyskilde.

Å starte en kultur

Du trenger:

  • En beholder, f.eks en isboks eller et norgesglass.
  • Artemia-egg.
  • En luftpumpe og en brusestein.
  • En salinitets-måler. De selger flere typer på akvariebutikken. Artemiaen er ikke så nøye på det, så du kan trygt kjøpe den billigste.
  • En kraftig liten lyskilde, f.eks. en skrivebordslampe.
  • Akvariesalt.
  • En sprøyte.

Artemia trives best med en salinitet på mellom 6 og 10 prosent, så bland romtemperert vann og akvariesalt til salinitetsmåleren viser rundt 8 %. Tilfør en klype artemia-egg eller to, legg brusesteinen nedi beholderen for å skape litt sirkulasjon.

Følg med på temperaturen. Optimal temperatur er rundt 28 °C, da klekker de fleste eggene i løpet av 24 timer. Hvis temperaturen er så lav som 21 °C kan klekkingen ta halvannen gang så lang tid. Går temperaturen over 30 °C, kan en del av artemiaene begynne å dø.

Eggene legger seg på bunnen når du har dem oppi, og ligger der til de klekkes. Etter klekking trekker artemiaen opp til overflaten mot lyset, og ligger i en liten stim og spreller mot kanten på beholderen. Eggeskallene blir liggende igjen på bunn, eller flyter rundt midt på vannflaten.

Da er det bare å sette sprøyta mot kanten på beholderen og suge opp de levende artemiaene. Nå kan du gi dem direkte til kampfisk-yngelen. Hvis du ønsker minst mulig salt i yngel-akvariet kan du eventuelt sprøyte dem inn i et kaffefilter for å skylle vekk saltvannet før du suger dem opp i sprøyta igjen og gir dem til yngelen.

Tilfør nye egg etter hvert som de gamle klekkes. Når bunnen av beholderen begynner å bli "skitten" av gamle eggeskall, er det på tide å tømme hele beholderen og starte på nytt. Som med de fleste kulturer, kan det lønne seg å ha to eller flere kjørende parallelt. Ikke bare sikrer dette en jevnere tilførsel av yngelfôr, det kan også redde deg hvis en av kulturene skulle finne på å kræsje på et ubeleilig tidspunkt.

Bilde fra Wikimedia Commons. Bananflue.
Bananflue.
Bilde fra Wikimedia Commons

Bananfluer

Vitenskapelig navn: Drosophila melanogaster

Disse er svært næringsrike og visstnok lette å dyrke, hvis man får tak i en startkultur. På grunn av størrelsen, er de velegnet som fôr til voksne fisk. Det finnes en variant med forkrøplede vinger, slik at man slipper å få huset fullt av fluer. Bananfluer har jeg ikke erfaring med selv, så noen oppskrift på det finner du ikke her.

Eddikål

Vitenskapelig navn: Turbatrix aceti, syn.: Anguillula aceti

Levende fôr som visstnok er enkelt å dyrke fram hvis man har en startkultur. Passer bra til yngel. Mer skal jeg ikke skrive om dette fôret, du kan heller lese mer om det på

Dafnier

Også kalt «daphnier» eller «Daphnia». Vannlopper som blant akvarister i mange år har blitt dyrket fram som levende fôr.

Moina

Moina er en asiatisk dafnie som har blitt populær de siste årene.

Hjuldyr

Hjuldyr har kommet inn i akvaristikken i det siste, og brukes som en mer næringsrik erstatning for infusorier. Ulempen er at man trenger en startkultur.

Insekter

Mygg og små fluer kan være en kjærkommen avveksling i menyen til kjøttetende fisk. Sprell levende insekter foretrekkes selvsagt. Enkelte fisk kan riktignok overtales til å ta drepte eller svimeslåtte eksemplarer, men ferske må de være. Så hvis du er en lidenskapelig myggjeger, kan du med hell kombinere akvariehobbyen med dette.

Se også selvplukk lenger ned.

Mygglarver

Mygglarver kan man få kjøpt levende, frosne eller tørkede på akvariebutikken. Tre typer myggiser er vanlig; svarte, røde og hvite.

Hvis man kjøper levende mygglarver, må man passe på at alle virkelig er i live. Hvis noen ligger døde og fulle av sopp, kan soppen gå over på kampfisken, og man får fort en liten fisketragedie på sine skuldre.

Noen «dyrker» mygglarver selv, ved å sette ut en stamp med vann på verandaen i sommermånedene. Mye rart kan nok begynne å leve oppi der, men jeg vil verken tilråde eller fraråde denne metoden, og aner ikke noe om eventuell smitterisiko (se avsnittet under. Jeg har prøvd med en 10-litersbøtte med vann, men denne trakk ikke til seg noe levende. Kanskje var vannet ikke næringsrikt nok, kanskje er ti liter simpelthen for lite, eller kanskje verandaen min var litt for langt unna bushen (3. etasje i en blokk). (Note to self: På tide å prøve igjen.)

Advarsel om røde mygglarver

De røde mygglarvene framkalle allergi hos mennesker, på grunn av noen hemoglobinstoffer (erythrocurorin) som de inneholder. Bruk derfor hansker, eller i det minste vask hendene grundig etter å ha tatt i dem. Unngå å stikke hendene i akvariet i de første timene etter at du har fôret med røde myggiser.

Pass også på å ikke puste inn støv fra frysetørrede røde mygglarver, og ikke bruk luftpumpe i akvarier der det har vært fôret med røde mygglarver. Oppbevar dem utilgjengelig for barn, og ikke la barn håndtere dem. Hvis frosne røde mygglarver oppbevares for nært frossenmat, kan man få allergiske reaksjoner av frossenmaten.

Selvplukk

Man kan sommerstid finne mange rare skapninger i vann og bekker rundt omkring. Det kan være fristende å sanke inn litt fôr til fiskene sine. Det er greit å ha i bakhodet at man ikke kan vite hvilke mikroorganismer og eventuelle parasitter som følger med, eller hvordan disse vil påvirke fisk og akvarier.

Henter man f.eks. fôr fra en elv som inneholder lakseparasitten Gyrodactilus salaris, risikerer man at fiskene i akvariet blir smittet med denne. Det er fullt av flimmerdyr, bakterier, bløtdyr, virus og insektparasitter i norsk natur som kan (eller ikke kan) angripe fisken din. Pass også på øyenstikkerlarver, de er grådige rovdyr som kommer til å ete fiskene dine hvis ikke fiskene dine eter dem først.

Når det er sagt, er ryggsvømmere (wp) og mange andre passe store vann-insekter veldig populært hos litt større jaktende fisk som f.eks. skalarer.