Betta splendens

siamesisk kampfisk Betta splendens

Bilde fra Wikimedia Commons. Pieter Bleeker (bildet) beskrev i 1850 gruppen Betta som den siamesiske kampfisken 60 år senere ble plassert i.
Pieter Bleeker (bildet) beskrev i 1850 gruppen Betta som den siamesiske kampfisken 60 år senere ble plassert i.
Bilde fra Wikimedia Commons

Systematikk

  • Siamesisk kampfisk ( Betta splendens, Regan (wp) , 1910) er altså fisken som denne siden handler om.
    Andre vitenskaplige navn på siamesisk kampfisk (brukt synonymt i litteraturen): Betta trifasciata, Betta pugnax, Betta rubra, Macropodus pugnax.
  • Kampfisker ( Betta, Bleeker (wp) , 1850), er en slekt med både munnrugende og skumredebyggende arter. Ikke alle artene er like aggressive, og mange holdes i akvarium.
  • Macropodusinae (Hoedeman, 1948) er kampfiskens riktige gruppe, skjønt den ofte blir beskrevet som Anabantidae eller Belontiidae.
  • Guramier (wp) (Osphronemidae, Bleeker, 1859) er en stor gruppe labyrintfisker. Mange er populære akvariefisk.
  • Labyrintfisker (wp) (Anabantoidei) består av over 80 arter fordelt på de fire familiene Anabantidae, Belontiidae, Helostomantidae og Osphronemidae. Artene i denne gruppen har evnen til å puste luft ved hjelp av et organ i hodet kalt labyrinten.
  • Piggfinnefisker (wp) (Perciformes) består av 19 underordener og over 9 000 arter, stort sett rovfisk i grunt vann. De mangler fettfinne. Bukfinnene har én pigg og fem myke stråler, og sitter langt fremme. Brystfinnene sitter på sidene.
  • Piggfinnede fisker (wp) (Acanthopterygii) består av ca. 40 % av alle fiskearter.
  • Egentlige beinfisker (wp) (Teleostei) er en gruppe med over 26 000 arter.
  • Strålefinnede fisker (wp) (Actinopterygii) omfatter blant annet størfisker (Chondrostei) med 25-30 arter, bikirer (Polypteridae) og dynnfisk ( Amia calva).
  • Kjevemunner (wp) (Gnathostomata) inneholder alle virveldyr med unntak av slimåler og niøyer, og man kan si at kampfiskens stamtre møter menneskets omtrent her. Gruppen oppsto i fersk- eller brakkvann for 440 millioner år siden.
  • Virveldyr (wp) (Vertebrata, Cuvier (wp) , 1812) utgjør over 50 000 arter.
  • Ryggstrengdyr (wp) (Chordata, Bateson (wp) , 1885) er kjennetegnet ved at vi har en elastisk støttestav kalt ryggstrengen.
  • Deuterostomier (wp) (Deuterostomia) er så avanserte at vi spiser og gjør fra oss gjennom to forskjellige hull, og utgjør fem prosent av alle kjente dyrearter.
  • Bilaterier (wp) (Bilateria) er tosidig symmetriske dyr. Sjøstjerner, kråkeboller og maneter er blant de få gruppene som ikke hører til her.
  • Dyr (wp) (Metazoa) har alle felles stamforeldre som levde for ca. én milliard år siden.
  • Opisthokonta (wp) er dyr, sopp, samt en del organismer som tidligere ble kalt protoktister (wp) .
  • Eukaryoter (wp) (Eukaryota) er én- eller flercellede organismer med et arsenal av nyttige celleorganer.
  • Liv (wp) er det meste som rører på seg, og en hel del organismer som knapt gjør dét.

Betta sp.

På forum og i diskusjonsgrupper hender det innimellom at akvarister skriver Betta sp., og tror at det er en forkortelse for Betta splendens. Det er det ikke.

Forkortelsen sp. betyr species, altså art. Betta sp. betyr dermed «uspesifisert, ukjent eller ubeskrevet art i slekten Betta». Man vet altså at det er en Betta, men man er ikke sikker på hvilken Betta-art det er. Eventuelt har arten ennå ikke fått et eget navn.

Så hvis du vet at det du mener er siamesisk kampfisk, skriv Betta splendens.

Hvis du ikke vet om det er en siamesisk kampfisk eller en annen Betta-art det er snakk om, så er det derimot på sin plass å skrive Betta sp. Men da må du passe på at ingen misforstår og tror at du mener Betta splendens ...