Betta splendens

siamesisk kampfisk
Betta splendens



Bilde fra Wikimedia Commons. Dvergguramien er en slektning av kampfisken som også bygger skumrede.
Dvergguramien er en slektning av kampfisken som også bygger skumrede.
Bilde fra Wikimedia Commons

Labyrintfisk

Kampfisk er en art av labyrintfisk-slekt. Labyrintfisker er egentlig fire fiskeslekter fra Afrika og Asia. De er 50-60 millioner år gamle, og inkluderer blant annet guramier. Slektene heter Anabantidae, Belontiidae, Helostomantidae og Osphronemidae.

Kampfisk er av slekten Belontiidae. «Anabantider» brukes ofte som en generell betegnelse på labyrintfisk, og Anabantidae oppgis ofte som kampfiskens slekt, selv om dette er unøyaktig. (Ordet Anabantodei kommer forresten fra det greske ordet anabaiano, som betyr «å reise opp» eller «å gå opp». Dette er basert på observasjoner av labyrintfisk som går opp til overflaten for å puste luft.)

Labyrinten

Grunnen til at labyrintfiskene har fått navnet sitt, er at en del av gjellene deres er omdannet til et organ som gjør dem i stand til å puste luft. Dette organet kalles for labyrinten. Hvis man lener seg over akvariet og ser ned på en kampfisk gjennom vannflaten, kan man skimte labyrinten gjennom hodebunnen.

Labyrintfisk tåler derfor lave oksygennivåer i akvariet, selv om de naturlig nok trives bedre med oksygenrikt vann. Hvis luften over vannflaten er for tørr eller kald, eller vannflaten er skitten, kan labyrintfisker pådra seg infeksjoner («forkjølelse») når de puster luft. Hvis en labyrintfisk setter seg fast under vannet, slik at den ikke får tak i luft, kan den drukne.

Skumrede

Noen labyrintfisker er munnrugere. De beskytter ganske enkelt eggene og den nyklekte yngelen ved å oppbevare dem i munnen til de er store nok til å klare seg selv. Denne metoden er mest utbredt blant de større artene, som for eksempel Betta pugnax.

Andre labyrintfisker bruker derimot luft til mer enn bare å puste i. De bygger skumreder av bobler, som de gjemmer egg og yngel i. Den siamesiske kampfisken er blant disse.

Det er hannen som bygger og vedlikeholder skumredet, som tjener som gjemmested og beskyttelse for eggene og senere for den nyklekkede yngelen. Skummet sørger for å forsyne egg og yngel med oksygen, og inneholder soppdrepende stoffer. En hannkampfisk som trives bygger alltid på skumredet sitt så lenge forholdene ligger til rette for det.

Redet bygges under røtter og mellom planter, ofte ved kanten av land. I akvarium foretrekker hannen ofte å bygge redet under bladene på flyteplanter eller andre planter som ligger et rolig sted i vannflaten. En halv isoporkopp som ligger opp-ned og flyter i akvariet er en sikker vinner.

Nærværet av en hunn motiverer ofte hannen til å intensivere byggingen. Hvis pH blir for høy kan det imidlertid bli vanskelig for ham, da boblene ikke holder like lenge lenge.

De første dagene etter klekking fanger hannen yngelen når de prøver å svømme vekk, og spytter dem tilbake i redet. Etter hvert mister han interessen, og lar yngelen seile sin egen sjø.

Sist endret av Lars den .